Nylig bestemte Høyesterett at utgifter til sponsing av humanitære og kulturelle organisasjoner ikke er en fradragsberettiget kostnad. Det er kanskje ikke så rart når ikke en gang næringslivet selv ser verdien i denne formen for sponsing.
I saken som ble vurdert var det Skagenfondene sin støtte til SOS Barnebyer og Leger uten grenser som var oppe til doms. Hadde selskapet brukt de samme beløpene på Viking eller en lokal idrettshelt, ville de kunne ha trukket fra beløpet på skatten.
Read More
Kampen om pengene i kulturlivet er hard og nye metoder kreves. I USA har crowdfunding lenge vært velkjent. Donasjon av penger fra fans direkte til prosjekter har nå også kommet til Norge.
Det startet som vanlig i USA. Inspirert av Barack Obamas presidentkampanje, som viste hvor langt man kan nå ved at mange bidrar med litt, ble Kickstarter.com startet. Kickstarter er “a new way to follow and fund creativity” og er fortsatt den største plattformen for pengestøtte av kreative prosjekter i verden. Hver måned bidrar titusener av mennesker med millioner av dollar til støtte av prosjekter innen musikk, film, kunst, teknologi, design, mat, forlag og andre kreative bransjer. Crowdfunding har blitt en suksessrik finansieringsmodell i USA og kommer nå endelig til Norge.
I går ble Bop Business i Kongsberg, en helt ny arena for kultur og næringsliv, åpnet av en engasjert Shabana Rehman Gaarder.
Etter personlig konkurs og skilsmisse står Shabana igjen på føttene, i nydelige støveletter kjøpt i anledning konkursen. “Vi kunstnere har så mye kunnskap ved siden av kunsten i seg selv, dette må vi spille videre på”, sier Shabana. Hvordan takle media, dialogkunnskap og kreativitet er bare noen eksempler. Som hun sier selv, “I’m the first female muslim comedian in Norway”, og nå skal også Los Angeles, New York og San Fransisco få gleden av Shabanas velformulerte stand up show. Hun mener eksport av norsk kultur er meget viktig, og for henne ble drømmen mulig ved god hjelp fra Innovasjon Norge og sponsorer, i tillegg til kunstnerisk assistanse. Det er ikke bare børs og katedral som gjelder, poengterer Shabana, men også møter mellom mennesker, og her er brobygging mellom kulturer essensielt.
Shabanas innlegg speilet den perfekte balansen mellom Bop og Business.
Don Sponsor, Jacob Lund, entret så scenen sammen med Kristine Lund, som verken er hans datter eller kone. De er ikke i slekt en gang, men er gode kolleger hos DnB NOR. Lund & Lund hadde en glimrende presentasjon om trender innen kultursponsingens verden. De startet med å presisere at de jobbet med merkevarebygging, ikke logoeksponering, og at det er lang vei fra logo på pannebånd til sofistikerte samarbeid mellom kultur og næring.
Finanskrisen har bidratt til å forsterke visse trender, her i blant prosjektspons, sosiospons og monolittisk spons. Prosjektsponsing øker i omfang og gir økt fleksibilitet, økt gjennomføringskraft, åpner for integrert sponsing og øker det sosiale potensialet for sponsorater. Konkrete prosjekter er lettere å kommunisere! Videre mener de at monolittisk sponsing vil komme for fullt – én logo på én drakt. Her tenker Nike, Addidas og DnB NOR i de samme baner. Sponsing er bedre kommunikasjonsverktøy enn tradisjonell reklame.
Sosiospons kan delvis være støtte til organisasjoner direkte, konkrete prosjekter eller aktiviteter integrert i andre sponsorater. Et eksempel er at de støttet Pinocchio på Nationaltheatret ved å kjøpe 17 og 18 januar forestillingene 2010. Så kontaktet de Røde kors og spurte om de ville gi disse forestillingene til barn som ikke har det så bra. Et prosjekt som ble utrolig godt mottatt både internt og eksternt. Det fører til sosialt engasjement i bedriften, stolthet og motivasjon.
Lund & Lund mener at kunstnerne fortsatt har en lang vei å gå i forhold til samarbeid med næringslivet. “Spørsmålet blir hvordan kan vi bruke kulturlivet hele året? Ikke bare på en forestilling, gi ut noen billetter. Gode samarbeidspartnere har sammenfallende verdier og mål. Vi ønsker ikke en one night stand, ikke noe ekteskap heller, men et god forhold. Kompetanseutveksling bidrar til at begge parter blir bedre. Kulturlivet har mye som næringslivet trenger og motsatt. Vær kreative, unike og konkrete når dere skal selge dere til næringslivet!”
Lund avsluttet med å si at “Vi gir ikke bort penger, vi ønsker samarbeid! Og, dere får ikke sponsoravtaler uten at dere bryr dere og viser sosialt engasjement!”. Dette peker i retning av enda en ny trend hvor det verken er sponsor eller den som blir sponset som får det største utbyttet, men en tredje part, nemlig en godt formål, akkurat slik som samarbeidet mellom Hafslund og Øya Festivalen har vist er mulig.
Les artiklene fra Bop Business i Lågendalsposten!
Sjekk ut Twitter og #bopbusiness, her ser du smakebiter fra hele dagen.
Om Bop Business og arrangørene.
Link til eventet på kalenderen vår.
Sponsorsjef i DnBNor, Jacob Lund har denne uken kommet med noe nytt: Innen sponsor-lingoen kan det kanskje beskrives som krav ikke bare til motytelser, men også krav til gjenytelser til tredje part. Her legger banken nemlig klare føringer for mottakers handlerom — til glede og nytte for noen andre enn dem selv. DnBNor makter derved å utnytte sitt sponsorat maksimalt både i forhold til “vanlige” sponsorat med de ulike fordelene disse gir, i tillegg til å utvise et samfunnsansvar. Elegant.
Men hvilken effekt kan slike føringer ha? For idretten, og spesielt for de største organisasjone og forbundene vil det det neppe føre til frykt for verken miste sin integritet eller fokus. Snarere vil det kanskje for noen bidra til å styrke ømdømme. Men hva med kulturinstitusjonene DnBNor samarbeider med? Mange har allerede sin “tallerken full” med å oppfylle krav om ulike sosiale program for ulike grupper i samfunnet: barn, ungdom og eldre med eller uten spesielle behov. Vil det i det hele tatt være mulig for dem å ta imot sponsormidler med enda flere krav og motytelser?
Flere spørsmål melder seg:
Vil kravet løfte de prosjektene og programmene de offentlige kulturinstitusjonen allerede gjør enda høyere?
Vil andre bedrifter følge etter?
Vil det øke kultursponsing her til lands, eller ha motsatte effekt?
Er kultur ikke godt nok å sponse i seg selv?
Vil kulturlivet sky bedrifter som stiller slike krav?
Det som Jacob Lund´s utspill viser med tydelighet er at samarbeid mellom kulturliv og næringsliv verken kan styres av teorier eller historiske tradisjoner. Næringslivet i Norge inngår samarbeid med kultur (eller andre)på egne premisser, utfra egne behov og ønsker.
Kulturliv som ønsker å inngå i tradisjonelle sponsoravtaler vil sannsynlig merke nye og tøffere krav fra sine næringspartnere. Mange vil oppleve det som stimulerende og verdiøkende. Andre vil ikke det.
Norge vil derfor i fremtiden trenge flere mesener som ønsker å gi penger — uten krav til motyelser.. til kultur. For å dyrke mesender må det mest sannsylig noen endringer i skattesystemet vårt til for at flere av de velstående mennene og kvinnenei lande skal donere til kunst og kultur.
Men Vvi trenger også et kulturliv der flere aktører evner å omsette noen av sine ferdigheter og kunnskaper til en reell markedsverdi til virksomheter.
Jacob Lunds ideer kan føre til store endringer i samspillet mellom kultur og næringliv. Spennende saker!
Vi har nettopp fått evalueringen av Møteforum for kultur og næring som ble arrangert i slutten av november. Det var meget hyggelig og interessant lesning. Hyggelig for de aller fleste var svært fornøyde, interessant fordi mange fikk a-ha opplevelser: Mange av kulturdeltakerne hadde nok i utgangspuktet håpet å finne sponsorpartnere. Det var ikke så lett for mange potensielle sponsorer valgte ikke å melde seg på. Nettopp fordi de ikke ønsket å bli nedrent av et sponsorssultent kulturliv. Mange bedrifter ønsker selv å velge ut hvem de vil samarbeide med, og tar kontakt når det passer dem. Dumt, men sant.
Når noen likevel stilte så handlet det for eksempel om at de var nysgjerrige på hva annet enn en sponsormulighet kunne kulturlivet, eller andre deltakere bidra med( trykkeri, forlag, konsulentbransje, mote, IT, forskere m.fl) Og hva hadde de å tilby tilbake?
Mange ble positivt overrasket over hvor mye annet man faktisk kunne finne på sammen. Når man gir seg selv tid og anledning til å snakke med noen man ellers aldri ville ha truffet, og vilje til å være kreative og konstruktive sammen med disse, åpner uante muligheter seg.
Arrangementet fant sted i det nye Ullevål Business Center som kokte over av latter, gode ideer, nye relasjoner, vennlige mennesker og mange, mange muligheter.
Vi gleder oss til neste gang!
Se bildene her!
