Arkiv

litteratur



Næringsliv og kultur kan få til store ting sammen, det er kunstverket, boken og prosjektet Refsnes-frisen et godt eksempel på. I forrige uke arrangerte vi i samarbeid med Widar Salbuvik fra Refsnes Gods, forfatteren Arnt Fredheim, kunstneren Steinar Christensen og Aksel Kolstad fra Café de Consert, en flott boklansering av Steinar Christensens Refsnes-frise.

Boken er en hyllest til det skjønne i det stygge, slik kunstneren Steinar Christensen ser det med sine øyner og med sin kunst. Bak gammelt jernskrap på en byggeplass, i industriprodukter av fordums dato og en nedgravd plastikkhanske det vokser gress ut av, ligger det spor av menneskers virksomhet, det som ga arbeidsplasser, økonomisk velstand og den helt særskilte skjønnheten som bare en industrivirksomhet kan by på. I dette ligger også minnene om det som var og vissheten om at ting stadig er i forandring. Dette er temaet for Refsnes-frisen, utsmykkingen som ble avduket på Hotell Refsnes Gods den 28. juni tidligere i år, og som nå presenteres i bokform.


Kvelden ble vakkert åpnet av Bjarne Magnus Jensen på fiolin. Temaet var også her kultur og næring i form av Ole Bulls verker. Bjarne fikk trampeklapp og hoiing som respons, så det var tydelig at publikum likte det de hørte.

Direktør i Forum for Kultur og Næringsliv, Elizabeth Bjørn-Hansen, ønsket velkommen og beskrev noen av forutsetningene for vellykkede prosjekter som baserer seg på samskaping mellom kultur og næringsliv. Widar Salbuvik tok så ordet og fortalte historien om prosjektets opprinnelse, om industrien som dannet inspirasjonen for bildene, om de enkelte verkene og om menneskene bak prosjektet. Meget inspirerende og interessant å høre om et slikt initiativt og en slik samarbeidsevne.


Mens publikum koste seg kom forfatteren Arnt Fredheim til ordet. Han har bakgrunn som mangeårig lektor og kurator ved de største kunstinstitusjonene i Norge, og har fulgt arbeidet med frisen fra dets tidligste idéstadium til ferdig utsmykking. Arnt gav oss forfatterens blikk på prosjektet og enda flere historier var med på å skape et godt bilde av både utfordringer og gleder som samarbeidet mellom en kunstner, en forfatter, en fotograf og en hotelleier har ført til.

Til slutt reiste Steinar Christensen seg, en av de mest veletablerte kunstnerne i Norge. Hans Refsnes-frise består av 10 enkeltverker viet 10 av hjørnestensbedriftene i Moss, byen som på 60-og 70-tallet ble regnet som den viktigste industribyen i Norge. Hvert enkelt bilde er gitt sitt helt særegne uttrykk og er utført i en rekke forskjellige teknikker, fra skulpturale installasjoner til rene fotoverker. Det var utrolig spennende å få innblikk i hvordan en kunstner tenker og trekker tråder mellom industri og kunst. Steinar gav en spesiell takk til idéhaver, bidragyter og mesén Widar Salbuvik og til fotograf Thomas Knutstad som står for de nydelige bildene i boken.

Café de Consert skapte en god ramme for lanseringen med et flott lokale, hyggelig personale og nydelig musikk. Tusen takk til Aksel Kolstad.

Les mer om prosjektet Refsnes-frisen i Moss Avis!

World Business Forum har nettopp gått av stabelen i New York City. Her møtes verdens toppledere og business folk for å diskutere næringslivets mest pressende problemstillinger og utfordringer. Blant årets deltakere var regissøren George Lucas, kanskje mest kjent for Star Wars filmene, Indiana Jones- franchise konseptet, og Jurassic Park. Han er lidenskapelig opptatt av utdanning, film og kunst. Så hva hadde han der å gjøre?

Det ble fort klart. Hans budskap var at kunst er en viktig driver for innovasjon. Gjennom tilbakeblikk på egen karriere så han at det var ønsket om å skape kunst — noe unikt og nytt som var/er hans drivkraft. Ikke å tjene penger, eller å være innovativ. I følge ham er kunst å formidle følelser gjennom teknologi. Det handler om kreativitet ikke bare i innhold, men også i form og gjennomføring. Han mener det har vært tilfelle i hele menneskehetens kulturhistorie fra huletegningenes tid, til Michelangelo’s fresker i det Sixtinske kapell, til idag. For å få til best mulig effekt, for å kommunisere best mulig må kunstneren sprenge tilgjengelige mediers og teknologiers grenser. Hun må utvikle, og oppdage nye måter å arbeide på. Spesielt innen filmverden kan den kunstneriske prosessen utvikle innovasjon som gir økonomisk vinning.

Fra boka Why Right Brainers Will Rule the Future av Daniel Pink

Jeg ser stadig flere eksempler på denne typen tenkning. Det ser ut til at det foregår en oppvåkning i USA om kunstens, og kunsteriske prosessers kraft og potensial i forhold til innovasjon og bedrifters overlevelsesevne… Ikke bare når det gjelder produkter, men også innenfor utviklingen av virksomheter og organisasjoner, måter å lære på. Jeg har tidligere skrevet om Daniel Pink, og hans begrunnelse for viktighetene av “the six senses (“design, storytelling, empathy, play, meaning and symphony”) i boken Why Right Brainers Will Rule the Future“. Seminaret vi arrangerte i August med våre venner fra Holland ga eksempler fra deres virksomheter hvordan kunst og kunstere i samspill med bedriftens forsking og utredningsavdeling nådde gode resultater for både kunstner og bedrift.

Blant spørsmålene som ofte dukker opp er når disse temaene blir brakt på bane er: Bør kunstnere dele sin kompetanse med næringslivet? Kan det ødelegge for kunsten om de gjør det? Jeg tror at svaret kan være ja på begge! Ja til det første hvis det gjør næringslivet bedre i den forstand at det blir mer klimavennlig, et bedre arbeidssted og mer estetisk og etisk orientert. Ja, til det andre hvis kunstneren ikke er bevisst på hvilket mål næringslivet har, og ser seg blind på hvor mye penger han eller hun kan tjene på å selge sin kompetanse. Med andre ord: hvis begge parter er oppriktig opptatt av hverandres ve og vel, og å tjene til samfunnets beste:
Together they are dynamite!

Kilde


Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.