Kunst + teknologi = The Creators Project

The Creators Project er et nettverk av kunstnere som bruker teknologi i en eller annen form. Prosjektet er et samarbeid mellom Intel og Vice.

The Creators Project er et nettsted, og består hovedsakelig av korte dokumentarer om diverse aktører innefor musikk, kunst, design, mote, spill og film. Jeg oppdaget prosjektet gjennom Kreativt Forum, den norske foreningen for kreativ kommersiell kommunikasjon, som skrev: ”The Creators Project skal være en internasjonal plattform for både etablerte artister og unge talenter, og er fundert som en teknologisk og kunstnerisk mash-up som savner sidestykke.(…)Det skal være en moderne mediekanal som skal søke å grave fram visjonære kunstnere og kreatører uansett hvor de befinner seg. Det skal også være et sted for innholdsproduksjon, en møteplass der nyvinning oppstår ved at kreatørene inngår nye samarbeid og koblinger.”
- fra artikkelen i Kreativt Forum skrevet av Harald Grenne

Bilde fra video om United Visual Artists (UVA), som har laget lysshow for Massive Attack og Jay-Z, og interaktive lystinstallasjoner for Nuit Blanche i Paris og Victoria and Albert Museum i London.

Intel er en av verdens største mikrochipprodusenter og Vice er et magasin med fokus på musikk og mote, med hovedkontor i Stockholm. På nettstedet står det at Intel og Vice møttes grunnet en felles lidenskap for kunst og kreativitet, og et ønske om å bidra til å løfte frem kunstnere. Bakgrunnen for samarbeidet kan sees i lys av bedriftenes historie. Da Vice Magazine ble til på begynnelsen av 90-tallet, var det takket være datateknologien. De ønsket å vise kunst og kultur som ikke fikk oppmerksomhet i massemediene. Det hadde de ikke klart i like stor grad uten muligheten til å publisere på nett. I hjertet av dette finner vi Intel, som har produsert mikrochips og jobbet med datateknologi siden slutten av 60-tallet. Mer om partnerskapet her.

Bilde fra video om Peaches – legendarisk elektro-punk pioner, som forteller om hvordan hun tar i bruk teknologien og hvordan den har bidratt til hennes suksess.

The Creators Project er ikke bare interessant fordi det er et spennende nettsted og et godt samarbeid mellom kultur og næring, men også fordi det belyser en relevant problemstilling kunstnere må ta stilling til idag: hvordan skal man som kunstner forholde seg til teknologi? På den ene siden har man trusselen fra fildeling og åndverkslovbrudd, og på den andre siden har man alle mulighetene. Mulighetene til å skape noe nytt, utrykke seg på en ny måte, og ikke minst – nå ut til et nytt og bredere publikum. The Creators Project har helt klart et fokus på de positive sidene ved teknologien, og er en unik kilde til inspirasjon og kunnskap om mulighetene ved den.

The Creators Project på twitter og på facebook.

Joy Vision – part 1

Joy Vision er månedens kulturelle innslag fra Forumets yngste bidragsyter. Skriver om det jeg syns er gledelige syn i Oslo hver uke – konserter, utstillinger, små og store oppdagelser og alt som gir inspirasjon til ideer jeg tar med meg tilbake på jobb.

Utekontor på Grünerløkka
Det er sjeldent jeg er på Grünerløkka midt på dagen i uken, men jeg var så heldig å få invilget to skrivedager der jeg kunne ha utekontor. Det var gull verdt, jeg fikk skrevet i inspirerende omgivelser og oppleve det jeg vil kalle en magisk atmosfære en helt vanlig torsdag på Grünerløkka.

Hvis man har anledning til det, så anbefaler jeg alle å gjøre det samme. Bruk også tid til å bare se på folk og ta inn nye impulser. Det er en investering i både seg selv og jobben, man kommer tilbake med masse ideer og ny energi.

Jan Vardøen – Oslos fremste byutvikler?
Jeg har sagt det før, og sier det igjen – Hva ville løkka vært uten Jan Vardøen? Forrige uke var siste innspurt av oppusningen til hans nyeste sted: The Nighthawk Diner. Det er en amerikansk diner som holder til i Seilduksgata/Thv.Meyers gate, rett ved Birkelunden.

Bilde fra “Kitty in the City”

Vardøen eier og driver så og si alle de kule stedene på Grünerløkka, og jeg tror veldig på hans kvalitetsbevissthet og helhetstenking. Det er sånne folk som skaper et miljø og på lang sikt skaper en attraktiv bydel og by. The Nighthawk Diner åpner i løpet av uka!

Du kan lese mer om dineren her og her.

LA ROUX på Rockefeller

Jeg blir stadig positivt overrasket over konsertbyen Oslo. At et elektropop-band klarer å fylle Rockefeller på en tirsdag er ganske utrolig for en by på en halv million.

La Roux ble plutselig veldig stor over natten sommeren 2009 og det merket man først med utsolgt konsert på Blå tidlig høsten 2009, og igjen nå på tirsdag. Rockefeller var stappfullt, og vi hadde rigget oss godt til bak miksebordet (et hett tips til alle som vil på konsert, se godt, få bra lyd og kunne puste samtidig). Et av høydepunktene var da hun covret Rolling Stones’ “Under my thumb”. Her er et klipp fra en annen konsert i februar.

La Roux på myspace

Twitter og Spellemannspris
Jeg tror jeg kan snakke på vegne av alle som har iPhone med Twitter – det å se TV blir aldri det samme igjen. Det er nemlig blitt så mye morsommere! Og det å se middelmådige produksjoner av underholdningseventer, samtidig som man leser hva folk skriver om det på twitter, er ENDA morsommere.

Når det er sagt: Gratulerer Röyksopp, Montee, Donkeyboy, Noora Noor og John Olav Nilsen & Gjengen med harper!

Sverige nøler?

Et interessant innblikk i aktuell svensk tankegang på området kultur og næring finner vi i denne videoen fra SR Kulturnyheterna 2. desember. (Starter på 4:15) Jeg sitter igjen med et inntrykk av at man i Sverige er oppsiktsvekkende opphengt i gamle kategorier og tankebaner.

Som eksempelvis den forlengst mosegrodde tanken om at en kobling mellom kultur og næring vil gå ut over kunstens kvalitet. I Norge er mitt inntrykk at denne redselen er betydelig redusert i løpet av de siste ti årene, i lys av stadig mer oppløftende praktiske samarbeidserfaringer mellom kultur og næring.

Så skal det også sies at i Norge har kulturpoltisk taggede offentlige bevilgninger økt formidabelt de siste fire årene, langt mer enn i Sverige. Frykten for næringslivsspøkelset er nok betydelig større når kulturen er sulteforet, enn når en grunnleggende finansiell trygghet er på plass. I DET perspektivet kan den svenske frykten forstås.

"Ukraina’s Got Talent"

Kseniya Simonova er en kunstner fra Ukraina som nettopp vant Ukrainas versjon av “America’s Got Talent”. Hun tolker Tysklands invasjon og okkupasjon av Ukraina under andre verdenskrig ved å benytte seg av en gigantisk lysboks, dramatisk musikk, fantasi og fantastiske ferdigheter til å male i sand.

Det er godt at det fortsatt er mulig å komme med HELT nye kunstneriske innfallsvinkler.

Lidenskapens kraft

World Business Forum har nettopp gått av stabelen i New York City. Her møtes verdens toppledere og business folk for å diskutere næringslivets mest pressende problemstillinger og utfordringer. Blant årets deltakere var regissøren George Lucas, kanskje mest kjent for Star Wars filmene, Indiana Jones- franchise konseptet, og Jurassic Park. Han er lidenskapelig opptatt av utdanning, film og kunst. Så hva hadde han der å gjøre?

Det ble fort klart. Hans budskap var at kunst er en viktig driver for innovasjon. Gjennom tilbakeblikk på egen karriere så han at det var ønsket om å skape kunst — noe unikt og nytt som var/er hans drivkraft. Ikke å tjene penger, eller å være innovativ. I følge ham er kunst å formidle følelser gjennom teknologi. Det handler om kreativitet ikke bare i innhold, men også i form og gjennomføring. Han mener det har vært tilfelle i hele menneskehetens kulturhistorie fra huletegningenes tid, til Michelangelo’s fresker i det Sixtinske kapell, til idag. For å få til best mulig effekt, for å kommunisere best mulig må kunstneren sprenge tilgjengelige mediers og teknologiers grenser. Hun må utvikle, og oppdage nye måter å arbeide på. Spesielt innen filmverden kan den kunstneriske prosessen utvikle innovasjon som gir økonomisk vinning.

Fra boka Why Right Brainers Will Rule the Future av Daniel Pink

Jeg ser stadig flere eksempler på denne typen tenkning. Det ser ut til at det foregår en oppvåkning i USA om kunstens, og kunsteriske prosessers kraft og potensial i forhold til innovasjon og bedrifters overlevelsesevne… Ikke bare når det gjelder produkter, men også innenfor utviklingen av virksomheter og organisasjoner, måter å lære på. Jeg har tidligere skrevet om Daniel Pink, og hans begrunnelse for viktighetene av “the six senses (“design, storytelling, empathy, play, meaning and symphony”) i boken Why Right Brainers Will Rule the Future“. Seminaret vi arrangerte i August med våre venner fra Holland ga eksempler fra deres virksomheter hvordan kunst og kunstere i samspill med bedriftens forsking og utredningsavdeling nådde gode resultater for både kunstner og bedrift.

Blant spørsmålene som ofte dukker opp er når disse temaene blir brakt på bane er: Bør kunstnere dele sin kompetanse med næringslivet? Kan det ødelegge for kunsten om de gjør det? Jeg tror at svaret kan være ja på begge! Ja til det første hvis det gjør næringslivet bedre i den forstand at det blir mer klimavennlig, et bedre arbeidssted og mer estetisk og etisk orientert. Ja, til det andre hvis kunstneren ikke er bevisst på hvilket mål næringslivet har, og ser seg blind på hvor mye penger han eller hun kan tjene på å selge sin kompetanse. Med andre ord: hvis begge parter er oppriktig opptatt av hverandres ve og vel, og å tjene til samfunnets beste:
Together they are dynamite!

Kilde